«Komposisjoner i hvitt» består hovedsakelig av objekter hogd i alabast og lerreter tilvirket av stedsspesifikke komposisjoner av lysforhold. Lyset og de arkitektoniske rammene i Risør Kunstpark kan ses som materiale, som aktivt er med å iscenesette og forme verkene og opplevelsen av dem. Publikum inviteres inn i dialogen mellom stedet og verkene. Utstillingen er et samarbeids-prosjekt mellom Barbro og Mirjam Raen Thomassen. Lys og sanselighet står sentralt hos begge.

 

Barbro Raen Thomassen: I’m dreaming of a white sentence

Barbro Raen Thomassen viser et nyhogd pepperkorn i hvit marmor. Skulpturen er en replikk til det langt større pepperkornet hun gjorde til European Cultural Centres´s biennaleutstilling, som er å se i Marinaressa Garden i Venezia t.o.m. 24. november 2019. Hennes øvrige verk er hogd i lys-transcenderende alabast og danner en installasjon. Hvite stein-objekter blir setninger uten ord. Objektene tar utgangspunkt i små «lommestein» funnet på en strand, slipt av hav og bølger, tid og evighet. Steiner gode å holde i handa, holde seg fast i, høre til i verden. Steinene er mange ganger forstørret og hogd i alabast fra Zaragoza. I´m dreaming of a white sentence er lån fra et dikt av Arild Vange.

​

Mirjam Raen Thomassen: Hvite overflater

Mirjam Raen Thomassens verk tar utgangspunkt i lysets fysiske fornemmelser.

Vinduene i Risør Kunstpark er en formgivende faktor: Der flyktig dagslys møter den konstante vindus-spalten, oppstår det en overgang mellom arkitektur og lys. I denne skjæringen synliggjøres en situasjon der det flyktige blir omgjort til noe konstant. Verkene er i hovedsak tilvirket med tynne bomulls-lerreter. Flere av dem er dekket med retroreflekternede glassperler, som har egenskapen å kaste lyset tilbake dit det kommer fra. Lerretene og deres komposisjoner, være seg i billedflatene eller de formale utsnittene, er som en resonans av sine omgivelser. De fortoner seg som abstrakte og monotone flater, skinnende eller reflekterende, med ulike nyanser av hvitt.